En dag i sola

Jeg sitter i slottsparken. Det er fint vær. Det er deilig. Egentlig har jeg det fint her i parken.
Bakken er litt våt, så jeg sitter på skriveboka mi. Jeg sitter helt ved vannkanten ved en andedam. Den er selvfølgelig full av ender. Flere med familie. Ender er utrolig interessante dyr. De virker så overbeskyttende og avvisende på samme tid. Andungene er fantastisk flotte, der de svømmer etter moren. Mens hannene svømmer som regel for seg selv i sin flotte fjerdrakt. SKimmer av grønn og blå. Jeg føler jeg som en av dem. Jeg forstår de på en måte.

Det som ødelegger idyllen er trafikken i bakgrunnen. Det jævla støyet. Men hva annet kan man forvente når man er midt i Oslo. Vekk med trafikken, jeg vil gjerne høre flaksende måkevinger. De flyr over det lille vannet. Så grasiøsede er. Jeg vil fly jeg også. Der kommer andemor med de fire små forbi igjen. Jeg vil fly. Vil være vektløs og kjenne vinden i ansiktet. Jeg vil le, le høyt! Jeg skal aldri stoppe å fly.

Turistene som går forbi, ødelegger illusjonen om den evige naturen midt i Oslos gater. De snakker gibrish. Peker og peker. De kniser med kameraene sine. jeg vil at de skal dra til helvete. Det har blitt varmere siden ejg kom. Deilig!

Hvor mye er klokka? 10:54. Æsj da må jeg gå. Jeg sykler bort til butikken. Jeg skal ha jordbær.